Åpent brev fra Gunnar Nordahl
Da jeg i November i fjor trakk meg fra styret I Norges Kampsportforbund var dette på bakgrunn at jeg ikke med god samvittighet kunne fortsette uten å være i konflikt med mine forpliktelser som styremedlem i World Karate Federation (WKF). En kan med god grunn kritisere meg for å ikke ha tatt konsekvensen av dette på et tidligere tidspunkt, men i stedet å ha prioritert husfreden.
Norges Kampsportforbund har satt seg selv en situasjon hvor forbundet etterhvert har mistet all tillit i World Karate Federation. Dette kunne absolutt ha blitt unngått hvis styret i forbundet i noen grad hadde utvist evne, eller i det minste vilje, til imøtekomme WKFs innsigelser. Avgjørelsen om å frata kampsportforbundet medlemskapet er ikke foreslått eller besluttet av noen som helst person i Norge, men var en enstemmig beslutning av styret i WKF etter forslag fra WKF President Antonio Espinos.
"Provisional disaffiliation" (betinget tap av medlemskap) betyr at man allerede har mistet alle rettigheter som medlem av WKF med unntak av å kunne protestere på avgjørelsen ved første WKF kongress. Likedan vil "provisional membership" (betinget medlemskap) bety at et nasjonalt forbund har alle rettigheter som representant for karate for sin nasjon med unntak av stemmerett inntil første WKF kongress verifiserer medlemskapet. WKF er stort sett preget av enighet. Kongressen i WKF har så vidt meg bekjent siden stiftelsen i 1970 aldri gått i mot en enstemmig styrebeslutning - så det er ingen grunn til å tro at avgjørelsen om medlemskap for Norge vil bli omgjort.
I påvente av at et nytt forbund skulle bli dannet, opprettet WKF en midlertidig kontakt for påmelding til WKF stevner. Når et nytt forbund nå er dannet er det et krav fra WKF at deltagere er medlem av dette forbundet på linje med praksis fra andre internasjonale særforbund. WKF er selvsagt interessert i norsk deltagelse, men vil neppe gi særbetingelser for Norge etter sin opplevelse med kampsportforbundet.
Det er sikkert mange meninger om hvem som skal ha hvilken rolle i det nye karateforbundet. Som en allerede burde ha lært av erfaringen fra kampsport er forutsetningen for innvirkning å stille opp til ting og valg. I utgangspunktet mener jeg at en bør være takknemlig for at noen tok initiativet. For meg selv er jeg, etter at Norsk Karateforbund ble anerkjent av WKF, automatisk styremedlem av Norges Karateforbund slik som jeg inntil i fjor satt som WKFs representant i kampsportforbundet.
Jeg håper at styret i Norges Kampsportforbund omgjør sitt vedtak som stopper internasjonal deltagelse for egne medlemmer ved å forby medlemskap i det forbund som er anerkjent av WKF under påskudd av at man er i konkurranse om et tilbud som kun det nye forbundet kan tilby. Vedtaket vil utvilsomt bli innklagd til NIF av berørte klubber og utøvere. Når man innen taekwondo ikke har problemer med at en har to seksjoner som er klart konkurrerende, og til og med har konkurrerende internasjonale forbund, skulle det ikke være særlig stor bekymring over karate hvor kampsportforbundet ikke engang har et eget tilbud innen samme idrett.
Jeg vil være den første til å beklage at karateidretten ikke lengre kan representeres av Norges Kampsportforbund. Jeg har vært med siden vi for snart 50 år siden var en liten gruppe entusiaster rundt et bord i Oslo med drømmen om medlemskap i NIF og anerkjennelse som idrett. Når vi som kampsportforbund nå har latt toget gå fra oss for WKF medlemskap, håper jeg at en kan enes om veien videre. Jeg ønsker alt godt både for Norges Kampsportforbund og Norsk Karateforbund og håper vi snart finner veien ut av sandkassa.
Med idrettslig hilsen,
Gunnar Nordahl
